Nynorskordboka
tabernakel
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tabernakel | tabernakelet | tabernakel | tabernakla |
Opphav
av latin tabernaculum ‘telt’; samanheng med tavernaTyding og bruk
- heilagdom i form av eit telt som israelittane bar med seg etter flukta frå Egypt og før dei fekk bygd tempelet
- tak over altaret i ei kyrkje
- i den katolske kyrkja: gøymestad for nattverdsbrødet
- gudshus i visse trussamfunn