Nynorskordboka
sykn, sykne
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei sykn | sykna | sykner | syknene |
ei sykne |
Opphav
norrønt sykn dagr ‘syknedag’, mellomnorsk sykna truleg av; norrønt sykn ‘skuldlaus’Tyding og bruk
kvardagar, arbeidsdagar, yrke (1