Nynorskordboka
svaie
svaia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svaiaå svaie | svaiar | svaia | har svaia | svai!svaia!svaie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svaia + substantiv | svaia + substantiv | den/det svaia + substantiv | svaia + substantiv | svaiande |
Opphav
frå lågtysk; nederlandskTyding og bruk
- svinge hit og dit;
- om fartøy: liggje for anker (1, 1) og svinge for vind og straum