Nynorskordboka
surring 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei surring | surringa | surringar | surringane |
Opphav
av surre (1Tyding og bruk
- susande lyd
Døme
- surring frå innsekt
- det å steikje ved svak varme
Døme
- surring av sopp
- det å rote (2, 4) eller vimse;
Døme
- etter mange år med surring kom prosjektet i hamn