Nynorskordboka
supponere
supponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å supponeraå supponere | supponerer | supponerte | har supponert | supponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| supponert + substantiv | supponert + substantiv | den/det supponerte + substantiv | supponerte + substantiv | supponerande |
Opphav
frå latin, opphavleg ‘leggje under’Tyding og bruk
ha til føresetnad, gå ut frå, tenkje seg
Døme
- kostnaden er supponert til to millionar