Nynorskordboka
sukk
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sukk | sukken | sukkar | sukkane |
| inkjekjønn | eit sukk | sukket | sukk | sukka |
Tyding og bruk
det å sukke (1, 1);
djupt og høyrleg andedrag
Døme
- dra eit tungt sukk
Faste uttrykk
- dra sin siste sukk
- før ein får sukk for segfør ein får tenkt seg om;
før ein veit ordet av det