Nynorskordboka
styggje, stygge 3
styggja, stygga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styggaå stygge | stygger | stygde | har stygd | stygg! |
| har stygt | ||||
| å styggjaå styggje | styggjer | har stygd | ||
| har stygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stygd + substantiv | stygd + substantiv | den/det stygde + substantiv | stygde + substantiv | styggande |
| stygt + substantiv | ||||
| stygd + substantiv | styggjande | |||
| stygt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt styggjaTyding og bruk
skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
- han stygde dei frå seg