Nynorskordboka
stry
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit stry | stryet | stry | strya |
Opphav
norrønt strý; kanskje samanheng med strieTyding og bruk
kollektivt: stutte og grove trevlar av hamp, lin eller jute
Døme
- stry som låg att etter spinninga
Faste uttrykk
- narre ein opp i strylure (nokon) grundig (så han får vanskar)