Nynorskordboka
stridig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stridig | stridig | stridige | stridige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stridigare | stridigast | stridigaste |
Opphav
av stri (2Tyding og bruk
- brukt som etterledd i samansetningar: i strid med
- i ord som
- fornuftsstridig
- lovstridig
- naturstridig
- rettsstridig
Faste uttrykk
- gjere nokon rangen stridigkonkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere- ingen kan gjere han rangen stridig