Nynorskordboka
streik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein streik | streiken | streikar | streikane | 
Opphav
av streikeTyding og bruk
- det at arbeidstakarar går til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve eller liknande
Døme
- gå til streik;
 - ein ulovleg streik
 
- som etterledd i ord som
 - generalstreik
 - punktstreik
 - sympatistreik
 
 - det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest
- som etterledd i ord som
 - skattestreik
 - sveltestreik