Nynorskordboka
straffedøme, straffedømme
straffedøma, straffedømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straffedømaå straffedøme | straffedømer | straffedømde | har straffedømt | straffedøm! |
| straffedømte | ||||
| å straffedømmaå straffedømme | straffedømmer | straffedømde | ||
| straffedømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| straffedømd + substantiv | straffedømt + substantiv | den/det straffedømde + substantiv | straffedømde + substantiv | straffedømande |
| straffedømt + substantiv | den/det straffedømte + substantiv | straffedømte + substantiv | ||
| straffedømd + substantiv | den/det straffedømde + substantiv | straffedømde + substantiv | straffedømmande | |
| straffedømt + substantiv | den/det straffedømte + substantiv | straffedømte + substantiv | ||
Tyding og bruk
døme til straff
Døme
- han er ikkje straffedømd før