Nynorskordboka
straffe 2
straffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straffaå straffe | straffar | straffa | har straffa | straff!straffa!straffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| straffa + substantiv | straffa + substantiv | den/det straffa + substantiv | straffa + substantiv | straffande |
Opphav
av straffTyding og bruk
- gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
Døme
- faren straffa barna strengt når dei var ulydige
- døme for lovbrot
Døme
- den tiltalte er ikkje straffa før
- i idrett: gjere betre eller overgå
Døme
- straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
- i hopp straffar utlendingane oss på lengdene
Faste uttrykk
- straffe nokon på pungenstraffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
- straffe segvere eller føre til plage
- det straffar seg å seie noko slikt