Nynorskordboka
stigma, stigme
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit stigma | stigmaet | stigma | stigmaa |
| eit stigme | stigmet | stigme | stigma |
Opphav
frå gresk ‘stikk, (brenne)merke’Tyding og bruk
- sårmerke, særleg brukt om Kristi sårmerke
- i overført tyding: trekk som gjev lågare status
Døme
- å vere innflyttar kan vere eit stigma