Nynorskordboka
stige 2
stiga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stigaå stige | stig | steig | har stige | stig! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stigen + substantiv | stige + substantiv | den/det stigne + substantiv | stigne + substantiv | stigande |
Opphav
norrønt stígaTyding og bruk
- flytte foten, føtene framover (eitt eller fleire steg);ta steg (1)
Døme
- stige varsamt;
- stige av hesten, sykkelen;
- stige i land;
- ver så god, stig inn, på;
- stige opp på talarstolen;
- stige over gjerdet;
- stige til hest
- gå (lyfte, røre seg) oppover;bli høgare
Døme
- vatnet, temperaturen stig;
- vegen stig bratt oppover;
- nivået har stige;
- stige i gradene;
- stige til vêrs
Faste uttrykk
- stige framdukke opp;
vise seg