Artikkelside

Nynorskordboka

stette 2

stetta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stettaå stettestettarstettahar stettastett!stetta!stette!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stetta + substantivstetta + substantivden/det stetta + substantivstetta + substantivstettande

Opphav

av stett (1

Tyding og bruk

  1. oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;
    gjere nøgd, roe
    Døme
    • stette dei krava som lova set
  2. seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge;
    samtykkje i
    Døme
    • departementet stetta søknaden