Nynorskordboka
stengje, stenge 2
stengja, stenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stengaå stenge | stenger | stengde | har stengt | steng! |
| å stengjaå stengje | stengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stengd + substantiv | stengt + substantiv | den/det stengde + substantiv | stengde + substantiv | stengande |
| stengjande | ||||
Opphav
norrønt stengja; av stongTyding og bruk
Faste uttrykk
- stengje av
- skru av (straum, vatn eller liknande)
- skilje ut og sperre tilgang
- stengje av eit område