Nynorskordboka
steinbukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein steinbukk | steinbukken | steinbukkar | steinbukkane |
Tyding og bruk
- dyr i geiteslekta, med store, tjukke horn, som finst i visse høgfjellsstrøk i Asia og Mellom-Europa;Capra ibex
- i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Steinbukken (mellom 22. desember og 20. januar)
Døme
- steinbukkar er melankolske
Faste uttrykk
- Steinbukkens vendekrinsden sørlege vendekrinsen