Artikkelside

Nynorskordboka

staur

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein staurstaurenstaurarstaurane

Opphav

norrønt staurr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. stong, grann påle, stokk som er tilkvesst i eine enden
    Døme
    • finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
  2. tynn stong av anna materiale
  3. keiveleg og tosket person

Faste uttrykk

  • bere staur
    slite med å halde saman noko som sprikjer
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger