Nynorskordboka
statskupp
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit statskupp | statskuppet | statskupp | statskuppa |
Opphav
etter fransk coup d’étatTyding og bruk
brå og grunnlovsstridig overtaking av makta i ein stat, sett i verk til dømes av statsoverhovudet, offiserar eller ei mindre gruppe regjeringsmedlemer
Døme
- gjere statskupp