Nynorskordboka
standsmøte
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit standsmøte | standsmøtet | standsmøte | standsmøta |
Tyding og bruk
i eldre tid: representativ politisk forsamling der representantane var skipa etter stand, slik at adel, presteskap, borgarar (og bønder) møtte i eigne underforsamlingar