Nynorskordboka
sprite
sprita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spritaå sprite | spritar | sprita | har sprita | sprit!sprita!sprite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprita + substantiv | sprita + substantiv | den/det sprita + substantiv | sprita + substantiv | spritande |
Tyding og bruk
desinfisere med sprit (1)
Døme
- sprite hendene
Faste uttrykk
- sprite opp
- setje til sprit
- sprite opp drinken
- gjere meir fengjande og morosamt
- kåseriet var sprita opp med risper og vitsar