Nynorskordboka
spotte
spotta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spottaå spotte | spottar | spotta | har spotta | spott!spotta!spotte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spotta + substantiv | spotta + substantiv | den/det spotta + substantiv | spotta + substantiv | spottande |
Opphav
norrønt spottaTyding og bruk
gjere narr av;
Døme
- spotte nokon;
- spotte Gud
- brukt som adjektiv:
- spottande latter
- brukt som adverb:
- sjå spottande på nokon