Nynorskordboka
spore 3
spora
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sporaå spore | sporar | spora | har spora | spor!spora!spore! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spora + substantiv | spora + substantiv | den/det spora + substantiv | spora + substantiv | sporande |
Opphav
norrønt spora; jamfør spor (1Tyding og bruk
- sparke opp jorda;lage djupe spor (1, 1)
Døme
- hestane har spora opp marka
- følgje spor
Døme
- spore ulven på snø;
- spore slekta si 200 år attende;
- årsaka til vanskane kan sporast langt attende
- bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
- spore ei postsending;
- dei spora mobiltelefonen til den sakna
Døme
- det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
- spore av
- gå av sporet (1
- toget har spora av
- kome over på noko heilt anna;
jamfør avsporing (2)- diskusjonen spora av
- spore oppleite etter og finne;
oppspore