Nynorskordboka
spalte 2
spalta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spaltaå spalte | spaltar | spalta | har spalta | spalt!spalta!spalte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spalta + substantiv | spalta + substantiv | den/det spalta + substantiv | spalta + substantiv | spaltande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- løyse opp i mindre delar, bryte ned, kløyve
- spalte atom;
- vatn kan spaltast ved elektrolyse
- i perfektum partisipp:
- ein spalta personlegdom – disharmonisk, splitta