Nynorskordboka
blære 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei blære | blæra | blærer | blærene |
Opphav
av same rot som norrønt blaðra; samanheng med blåse (2Tyding og bruk
- lita boble av luft eller gass i væske eller storkna masse;luft- eller væskefylt utposing, til dømes i hud eller måling;
- poseforma innretning eller organ
Døme
- blæra i fotballen
- som etterledd i ord som
- gallblære
- symjeblære
- urinblære
- i overført tyding: oppblåsen, viktig og innbilsk person
Døme
- han er ei blære