Nynorskordboka
smugrøykje, smugrøyke
smugrøykja, smugrøyka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smugrøykaå smugrøyke | smugrøyker | smugrøykte | har smugrøykt | smugrøyk! |
| å smugrøykjaå smugrøykje | smugrøykjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smugrøykt + substantiv | smugrøykt + substantiv | den/det smugrøykte + substantiv | smugrøykte + substantiv | smugrøykande |
| smugrøykjande | ||||
Tyding og bruk
røykje i smug
Døme
- ho har stukke seg vekk for å smugrøykje