Nynorskordboka
smeren
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| smeren | smeresmerent | smerne | smerne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| smernare | smernast | smernaste |
Opphav
opphavleg ‘stroken’; samanheng med smeikjeTyding og bruk
- med ein søt- eller feittsmak som byr imot;
Døme
- desserten var smeren