Nynorskordboka
smekke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei smekke | smekka | smekker | smekkene |
Opphav
av smekke (2Tyding og bruk
- reiskap til å slå med;jamfør flugesmekke
- klut som småbarn har på bringa når dei et
Døme
- bruke tutekopp og smekke
- klaff (1, 4) på forkle eller overall