Nynorskordboka
smeiken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| smeiken | smeikesmeikent | smeikne | smeikne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| smeiknare | smeiknast | smeiknaste |
Tyding og bruk
Døme
- vere blid og smeiken når arven skal delast;
- smeiken som ein katt