Nynorskordboka
slumpe
slumpa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slumpaå slumpe | slumpar | slumpa | har slumpa | slump!slumpa!slumpe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
slumpa + substantiv | slumpa + substantiv | den/det slumpa + substantiv | slumpa + substantiv | slumpande |
Opphav
frå lågtysk; tyskTyding og bruk
- gjere noko på slump
Døme
- slumpe i veg;
- slumpe på vekta
- kome, nå ved eit tilfelle
Døme
- det kan vel slumpe at vi møtest
- falle i vatnet med eit plask
Faste uttrykk
- slumpe fram medbuse ut med (noko), tale tankelaust
- slumpe tilhende tilfeldig
- ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att