Nynorskordboka
slitast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å slitast | slitst | sleitst | har slitest |
Opphav
av slite (2Tyding og bruk
bli sliten (av stor bruk)
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å slitast | slitst | sleitst | har slitest |