Nynorskordboka
sleppe 3
sleppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleppaå sleppe | slepper | sleppte | har sleppt | slepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sleppt + substantiv | sleppt + substantiv | den/det sleppte + substantiv | sleppte + substantiv | sleppande |
Opphav
norrønt sleppa; av sleppe (2Tyding og bruk
Døme
- ho sleppte koppen i golvet;
- dei har sleppt buskapen på beite;
- han sleppte hunden laus;
- selja slepper borken;
- slepp meg!
- sjukdomen har sleppt henne;
- dei sleppte han ut av fengselet;
- han sleppte gråten laus
- la seg gli;falle
Døme
- sleppe seg ned frå ei grein
- slutte å interessere;slutte å halde fast ved
Døme
- ideen ville ikkje sleppe meg;
- dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
- bryte av;stanse
Døme
- vi tek til att der vi sleppte
Faste uttrykk
- sleppe av syneta auga frå;
ikkje følgje med på- eg kan ikkje sleppe ungane av syne
- sleppe segom småbarn: byrje å gå utan hjelp
- sleppe ut av segbuse ut med (noko ein burde teie med)
- som sleppt ut av ein sekkplutseleg og kraftig
- stormen kom som sleppt ut av ein sekk