Nynorskordboka
sleiv 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sleiv | sleiva | sleiver | sleivene |
Opphav
jamfør islandsk sleif, opphavleg ‘kløyvd trestykke’Tyding og bruk
stor skei til å ause eller røre med
- som etterledd i ord som
- grautsleiv
- holsleiv