Nynorskordboka
skårjage
skårjaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skårjagaå skårjage | skårjagar | skårjaga | har skårjaga | skårjag!skårjaga!skårjage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skårjaga + substantiv | skårjaga + substantiv | den/det skårjaga + substantiv | skårjaga + substantiv | skårjagande |
Opphav
av skår (1Tyding og bruk
vinne (3, 1) over (i ljåslått, skårgang (1))