Nynorskordboka
skøyte 4
skøyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skøytaå skøyte | skøyter | skøytte | har skøytt | skøyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skøytt + substantiv | skøytt + substantiv | den/det skøytte + substantiv | skøytte + substantiv | skøytande |
Opphav
norrønt skeyta, opphavleg ‘leggje kantane saman’; jamfør skautTyding og bruk
- lengje med å setje attåt;setje i hop med å feste endane i kvarandre
Døme
- skøyte saman to emne;
- skøyte to fjøler
- auke, betre
Døme
- skøyte på inntekta med ekstraarbeid