Nynorskordboka
skygge 2, skyggje
skygga, skyggja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skyggaå skygge | skygger | skygde | har skygd | skygg! |
har skygt | ||||
å skyggjaå skyggje | skyggjer | har skygd | ||
har skygt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skygd + substantiv | skygd + substantiv | den/det skygde + substantiv | skygde + substantiv | skyggande |
skygt + substantiv | ||||
skygd + substantiv | skyggjande | |||
skygt + substantiv |
Opphav
norrønt skyggja, skyggva, i tyding 3 etter engelsk; av skygge (1Tyding og bruk
- skugge (2, 1), stå i lyset for
Døme
- du skygger meg;
- skygge for auga, for sola med handa;
- parasollen skygger over hagebordet
- syne seg uklart;skine gjennom
Døme
- det skygger gjennom blendingsgardina
- halde auge med i løynd;spionere på
Døme
- politiet skygger henne