Nynorskordboka
skvære
skværa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skværaå skvære | skværar | skværa | har skværa | skvær!skværa!skvære! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skværa + substantiv | skværa + substantiv | den/det skværa + substantiv | skværa + substantiv | skværande |
Opphav
engelsk square, eigenleg ‘gjere firkanta’Tyding og bruk
- stille rå (2, 2) midtskips
- i uttrykk
Faste uttrykk
- skvære oppreinse opp, gjere opp ei sak, eit mellomvære