Nynorskordboka
skur 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skur | skura | skurer | skurene |
Opphav
norrønt skúrTyding og bruk
- kort og kraftig bye
Døme
- det kom ei skikkeleg skur
- stor mengd av noko som blir kasta eller skote ut
Døme
- få ei skur av småstein over seg