Nynorskordboka
skruestikke, skrustikke
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei skruestikke | skruestikka | skruestikker | skruestikkene |
ei skrustikke | skrustikka | skrustikker | skrustikkene |
Opphav
etter lågtyskTyding og bruk
reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i
Døme
- sitje som i ei skruestikke – dvs heilt fast