Nynorskordboka
skrin
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skrin | skrinet | skrin | skrina |
Opphav
norrønt skrín; latin scrinium, eigenleg ‘rund behaldar’Tyding og bruk
- lita kiste
Døme
- ferdaskrin;
- smykkeskrin;
- syskrin
- om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar