Nynorskordboka
skipper
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skipper | skipperen | skipperar | skipperane |
Opphav
frå lågtysk ‘person som eig og fører eit skip’Tyding og bruk
førar for eit (mindre) fartøy på sjøen;
Døme
- skipperen på rutebåten
- som etterledd i ord som
- ishavsskipper
- kystskipper