Nynorskordboka
skildre
skildra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skildraå skildre | skildrar | skildra | har skildra | skildr!skildra!skildre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skildra + substantiv | skildra + substantiv | den/det skildra + substantiv | skildra + substantiv | skildrande |
Opphav
lågtysk schilderen, eigenleg ‘måle våpenskjold’Tyding og bruk
framstille (munnleg eller skriftleg) på ein klar og levande måte
Døme
- ho skildrar barndomen sin i denne boka