Nynorskordboka
blinding 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein blinding | blindingen | blindingar | blindingane |
Opphav
av blinde (2Tyding og bruk
- inndregen del av ei veggflate
- attmura dør eller vindauge