Nynorskordboka
skanne
skanna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skannaå skanne | skannar | skanna | har skanna | skann!skanna!skanne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skanna + substantiv | skanna + substantiv | den/det skanna + substantiv | skanna + substantiv | skannande |
Uttale
skanˋne; skænˋneOpphav
av engelsk scan; opphavleg av latin scandere ‘stige opp’Tyding og bruk
- søkje gjennom (område, overflate) med skannar (1)
Døme
- skanne hovudet til pasienten
- lese av og overføre tekst, bilete, strekkode eller liknande til ein datamaskin ved hjelp av skannar (2)
Døme
- skanne eit dokument;
- ho skannar alle varene