Nynorskordboka
sjøfør
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sjøfør | sjøført | sjøføre | sjøføre |
Opphav
norrønt sjófǿrr; av før (1Tyding og bruk
i stand til å ferdast på sjøen
Døme
- eit sjøført fartøy
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sjøfør | sjøført | sjøføre | sjøføre |