Nynorskordboka
sjokkere
sjokkera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sjokkeraå sjokkere | sjokkerer | sjokkerte | har sjokkert | sjokker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sjokkert + substantiv | sjokkert + substantiv | den/det sjokkerte + substantiv | sjokkerte + substantiv | sjokkerande |
Opphav
frå fransk; jamfør sjokkTyding og bruk
vekkje avsky eller oppsikt;
krenkje, støyte
Døme
- bli sjokkert over noko;
- framferda hans sjokkerte oss
- brukt som adjektiv:
- den sjokkerte mannen;
- ei sjokkerande avgjerd
- brukt som adverb:
- sjokkerande dårleg