Nynorskordboka
sjikanere
sjikanera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjikaneraå sjikanere | sjikanerer | sjikanerte | har sjikanert | sjikaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjikanert + substantiv | sjikanert + substantiv | den/det sjikanerte + substantiv | sjikanerte + substantiv | sjikanerande |
Tyding og bruk
utsetje for sjikane (1);