Nynorskordboka
sinekyre
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sinekyre | sinekyren | sinekyrar | sinekyrane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin sine cura ‘utan møde’Tyding og bruk
stilling med god løn og lite å gjere
Døme
- stillinga er den reine sinekyre