Nynorskordboka
senit
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit senit | senitet | senit | senita |
Opphav
av arabisk as-samt, opphavleg ‘vegen over hovudet’Tyding og bruk
punkt på himmelen som er loddrett over observasjonsstaden;
motsett nadir
Døme
- sola står i senit