Nynorskordboka
semje 2
semja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å semjaå semje | sem | samde | har samt | sem! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samd + substantiv | samt + substantiv | den/det samde + substantiv | samde + substantiv | semjande |
Opphav
norrønt semjaTyding og bruk
- måte (3, 1) i hop;måte til
Faste uttrykk
- semje segvenje seg til å leve saman